LEVENDE FRØBANK I BARNEHAGEN:
På Svalbard har de bygget en frøbank. Men det finnes mange måter å sette frø i banken på! Luftballetten har fått være med på å etablere LEVENDE FRØBANKER i Storetveit og Vadmyra Barnehage. Frøene er nå blitt sådd, og frøbankene vil vokse fram i årene som kommer. Frøene kan spres videre gjennom barn og foreldre, kunnskap om spennende arter av matplanter vil få grobunn og tilpasse seg vestnorske forhold. Tusen takk til økolog Benedicte Brun, kunstkonsulent Gitte Sætre, Bergen Kommune, KORO og barn og voksne i Storetveit og Vadmyra Barnehage for dette!
Benedicte Brun arbeider i løpet av vinteren med en innholdsrik og detaljert ``Håndbok for Levende Frøbank`` som skal legges ut HER i god tid før sesongen for hagearbeid går i gang vår 2020.
Her følger noen utdrag fra Benedicte`s håndbok:
``En levende frøbank er et lager av levende planter som sikrer deres overlevelse for framtiden. I motsetning til en ‘sovende frøbank’ der frø lagres nedfryst eller bortgjemt for bruk ved behov, består en levende frøbank av planter som vokser, brukes og utvikler seg stadig i takt med klima og miljø, der frø høstes kontinuerlig.
De siste hundre årene har et stort mangfold kulturplanter forsvunnet globalt og nasjonalt. Tendensen har vært større gårder, færre bønder, færre som dyrker sin egen mat og færre og mektigere frøselskap tilpasset storskala, ensidig industrijordbruk. Dette er kritisk for matsikkerheten, spesielt i en verden med raskt endrende klima.
Den beste måten å bevare mangfoldet på er at flest mulig dyrker litt mat hver på et mangfold av geografiske og klimatiske områder, høster frø og deler med andre.``
``En skoghage er en spiselig hage bestående av trær, busker og flerårige grønnsaker i mange sjikt (høyder). Hagen er designet på en måte som minner om hvordan en naturlig skog er bygget. Den består av stort sett flerårige planter, den har alltid et levende bunndekke og den har et stort mangfold arter. Jorden pløyes ikke og mikrolivet kan utvikle seg og samarbeide med plantene om opptak av næringsstoffer. En av de store fordelene med en skogahge er at den krever veldig lite vedlikehold når den først er etablert. En annen stor fordel er at med flerårige planter får en også flerårige habitat for dyreliv i motsetning til en åker som plantes til på ny for hvert år.``
``For å etablere en mest mulig velfungerende hage over tid, lønner det seg å ta seg tid til å observere området før en setter i gang. Det for å få forstå hvilke planter som kan egne seg hvor, hva som skal til for at de trives, og for å passe på at en ikke ødelegger noe en egentlig vil ta vare på.
Det kan være ganske gøy å studere et område over tid. Bare en liten flekk kan ha mye liv og og mange nyttige og uforutsatte elementer. Begynn med å observere plantene. Skriv ned alle artene som finnes i en loggbok, eller i en observasjonskalender. Sannsynligvis dukker det opp arter en ikke kjenner til eller kan navnet på som må slåes opp i en flora. Men dem blir det jo bare færre av etterhvert som en holder på.
Prøv å finne ut hvilke funksjoner disse plantene har- se f.eks. etter trær i nærheten som gir le, planter som fikserer nitrogen som kløver, vikke eller or, blomstrende planter som er viktig mat for insekter, og kanskje det finnes noen ville mat- eller medisinplanter som løvetann, mjødurt, surblad, geitrams, perikum, vendelrot. Vurder om det er noen av disse plantene som skal beholdes.
Fortsett med å studér hvilke insekter, småkryp og fugleliv som finnes. Se under steiner, blad og stokker. Er det f.eks. mye snegler i området kan det være lurt å velge å kun plante ut godt etablerte planter. Meitemark i jorden tyder på god jord, og de kan oppformeres ved å mate dem med blader som legges som dekke på jorden. Lag en oversikt over alle småkrypene og tenk over deres funksjoner og hvordan en kan legge til rette for flere av de krypene som gjør nytte i hagen.
Neste observasjonsobjekt er klimaet. Det bør helst studeres gjennom flere deler av året og døgnet da det varierer mye- legg merke til om det er vindfullt eller le, hvordan solen treffer, er det ekstra fuktig noen steder og tørrere andre? Steiner, groper, vegger, dammer og busker er elementer som kan bidra til mikroklima på et område. Finnes dette i deres hageflekk? Det kan gi mulighet for å plante mer eksotiske planter enn det som ellers kan vokse i området.
Undersøk jordsmonnet. Ta med en spade og stikk den ned på noen ulike punkter og kjenn hvor dyp den er. Er det veldig grunt begrenser det hvilke vekster som kan trives. Se om det finnes meitemark eller annet liv i jorden. Er jorden kompakt eller livløs er løsningen å tilføre kompost og jorddekke, og å unngå å tråkke der det skal plantes.
Det kan være gøy for barna å være med på disse observasjonene. Spesielt på oppdagelsesferd etter insekter og småkryp. Det kan det bli en lek og spennende å følge med på hvordan dyrelivet endrer seg før og etter hagen etableres.``
``Det som er lurt å begynne med, er å velge hvor en vil ha stier, og å lage noen tydelige markerte skiller mellom stier og bedd. Dette er viktig spesielt i barnehagen for å unngå tråkking i beddene. Markering av stier kan gjøres på flere måter, avhengig av hvilke ressurser som finnes i nærheten kan det brukes f.eks. stein, kvist eller tømmerstokker. Stiene trenger ikke være så brede om det bare skal ha plass til barn, men om det skal være plass til en trillebår for å komme til for å legge på kompost eller høste, bør de være minimum 70 cm bred. Beddene bør være smale nok til at det er lett å komme til midten fra hver side uten å tråkke i det.
For at stiene ikke skal bli gjørmete, er det lurt å fylle dem med noe. Det kan være treflis, bark, barnåler, sand, skiver av runde stokker, stein eller de kan bestå av levende gress. Igjen er det bare å slå seg løs og være kreativ med det som finnes i nærområdet. Levende gress er fint, men ulempen er at det lett sprer seg inn i beddene og det blir mer arbeid med luking.Organisk materiale som flis har en fordel med at det ettersom det brytes ned vil tilføre beddene langs stien næring. Men dermed bør de også fylles på ca en gang i året. For å unngå at gress vokser opp i en sti som ikke skal bestå av gress, er det lurt å legge på et lag med papp eller avispapir i stiene før de fylles opp med stimaterialet.``
``Dersom en vil lage et kvistgjerde og sager ned kratt i området, kan en benytte anledningen til å hjelpe økosystemet der en henter krattet fra i samme slengen. Se om det finnes noen svartelistede/invaderende planter som kan brukes til gjerde. To vanlige er platanlønn og bulkemispel. Disse to har vi veldig mye av her i landet og er bare en fordel å kutte ned fordi de kan ta litt over for andre planter. Bulkemispel er i tillegg bærer av en sykdom kalt pærebrann som kan skade frukttrær og mange andre planter, pass derfor på å ikke bruke kutte-redskapene på andre planter like etter det er brukt på bulkemispel, da det kan spre smitte.
Dersom det er lite jord der en vil plante, kan en lage et opphøyd bedd og fylle det med kompost og annet organisk materiale. Et opphøyd bedd har fordelen med at det er mindre tilgjengelig for snegler og lett tilgjengelig for mennesker. Ulempen er at det kreves mye jord som enten må lages eller hentes inn utenfra. Rammen på beddet kan lages med f.eks. flettede kvist. Finn noen kraftige stokker, hugg dem spiss i ene enden og slå dem dypt ned i jorden i den formen dere vil ha bedded. Flett så med ferske greiner mellom stokkene.``
``Valg av planter:
Tenk på hvilke klimatiske forutsetninger som finnes. Er det for eksempel et skyggefult område, setter det noen begrensninger, men det er fremdeles mulig å dyrke en del mat. Rips, stikkelsbær og solbær tåler f.eks. en del skygge. Grønnsaken hosta kan vokse i nesten full skygge, og grønne bladvekster som kål vokser ofte større blader i delvis skygge enn full sol.
Tenk også på hva som er målet med hagen. Det kan være å dyrke nok kål til å mette alle barna på kålchips en dag i uken, å dyrke størst mulig variasjon så barna får smake mest mulig forskjellig, eller å bli selvforsynt med de vanligste urtene. Eller kanskje en ønsker å dyrke nok omega 3 fra japanske sølvbusker til å dekke dagsbehovet til barna i sesongen. Om en allerede har en hage og en liten levende frøbank av matplanter, er det et godt grunnlag for å utvide til et nytt felt mer mer av de samme. Mange planter kan lett ales opp fra frø og en kan få mange nye småplanter fra en eneste plante.
Av flerårige matplanter som kan egne seg i barnehagen er alle de vanlige frukt- og bærbuskene som eple, plomme, pære, morell, solbær, stikkelsbær, rips, bringebær. De vanlige urtene som oregano, salvie, løpstikke, gressløk, peppermynte. Av flerårige grønnsaker er det asparges og rabarbra som er mest kjent. Utover disse egner det seg godt med flerårig kål som strandkål, pepperrot, anisisop, hosta, koreansk nøkkeltunge, nikkeløk, ramsløk, moskuskattost mf. Bær og frukt som japansk sølvbusk, matmispel, aronia, bærmispel, ildkvede, minikiwi. Spiselige klatreplanter som humle (skuddene) og stjernemelde. Og ikke minst valnøtt! Mange av disse er plantet i Storetveit og Vadmyra, mer informasjon om dem i planteportrettene lengre bak.``
``Kompostering:
Kompost er livet som sørger for sunne og glade planter. Når du lager kompost får du både jord som inneholder næring til plantene, og du dyrker mikroliv som lever av maten i komposten! Mikrolivet er et helt univers i seg selv og består av bakterier, sopp, amøber, protosoer, nematoder med mer. Disse små organismene samarbeider med plantene ved at planten skiller ut sukkerstoffer fra røttene og mikrolivet gir mineraler og andre næringsstoffer tilbake. Uten mikroliv i jorden er en helt avhengig av å stadig tilføre lettoppløselig næring utenfra, et rikelig mikroliv vil derimot hente ut næring som allerede eksisterer i jorden, og behovet for næring utenfra minimeres.
Å tenke på:
-
To varmkompostbinger er å anbefale, da kan en fylle opp én mens den andre står til modning.
-
Det meste kan puttes i en kompost. Noe tar lengre tid å brytes ned, som eggeskall og beinrester, men dette vil også brytes ned til slutt og tilføre jorden kalsium. Pass på å ta bort plastrester som klistremerker på frukt.
-
Ha på rikt med strø for hver gang matrester kastes. Strø kan være spon, flis, tørket løv eller annet tørt, organisk materiale. Ha det stående i en beholder ved bingen så det er lett tilgjengelig. Strøet brukes for at blandingen skal bli luftig nok, tørr nok og for å få nok karbon.
-
Fyller du på sjeldent synker temperaturen og prosessen går saktere. Derfor er det lurt å fylle på daglig, og minimum ukentlig. Temperaturen skal dog ikke overstige 70 grader, da dør meitemark.
-
Økologisk mat er alltid å foretrekke både for kroppen, artsmangfoldet og komposten! Rester av de mest vanlige sprøytemidlene dreper mange bakterier og hemmer dermed veksten av mikrolivet vi gjerne vil dyrke, både i kroppen og i jorden.
-
Bland gjerne i løv og litt jord fra en skog eller rikt økosystem i nærheten. Jo mer mangfold som puttes inn i komposten, des mer mangfoldig mikroliv dyrkes. Og det vil plantene gjerne ha.
-
En kompost skal ikke lukte dårlig. Dersom den gjør det, er det vanligvis pga for mye nitrogen forhold til karbon i blandingen. Dette forhindres ved å tilføre mer strø. Rør gjerne også litt med en stokk eller et greip for å få nok lufttilførsel.``
`` Bokashi:
Bokashi er en form for fermentering. Det vil si at matrestene brytes ned uten oksygen (i motsetning til kompostering). Dette gjøres ved å tilføre en bakterieblanding blandet med kli og å hindre lufttilgang.
Framgangsmåte:
-
Gå til anskaffelse av to beholdere med lokk som kan settes inni hverandre (formen bør være høyere enn brede). Bor hull i den innerste så overflødig væske kan renne gjennom i beholderen under. Evt kjøp en beholder med tappekran beregnet til bokashi. Ha helst to sett så den ene kan fylles i mens den andre modner.
-
Det er best å ha beholderne i romtemperatur, men dersom en ikke ønsker å ha de innendørs, kan de vår, sommer og høst stå ute.
-
For hver gang det fylles på matrester, strø noen spiseskjeer bokashistrø over. Ha gjerne et redskap for å presse alt sammen sånn at det ikke ligger luft innimellom. Sett på lokket.
-
Når beholderen er full, la den stå i 2 uker.
-
Væsken som evt samler seg i beholderen under kan brukes umiddelbart. Tynn den ut med vann og ha den på frukt, bær, grønnsaker eller potteplanter.
-
Når det er gått 2 uker skal bokashien fremdeles se ut som før, men lukte syrlig. For at det skal bli til jord, trenger det å blandes med jordbakterier. Det kan gjøres ved å grave ned bokashien i et bedd ute, eller blandes i en egen beholder- som kan kalles en jordfabrikk. Etter ca to uker til skal blandingen være omdannet til jord. Dersom bokashien blandes med jord i en beholder er det viktig at jorden som tilføres er rik på mikroliv. Er det ikke nok jord i hagen til å blande i, kan en kjøpe i større kvanta fra en jordsortering, eller økologisk sekk fra hagesenter. Da er det veldig lurt å i tillegg tilføre en håndfull jord fra skogen for å få tilført mer liv. Torvjord må en for en hver pris unngå, da uttak av torv ødelegger myrene våre.
-
Nå kan bokashien legges som dekke rundt frukt- og bærbusker, i grønnsaksbedd eller blandes inn i såjord.``
Benedicte Brun har de siste fire årene jobbet med dyrking av flerårige matplanter og etablering av skoghager. Spesielt har hun vært involvert i utviklingen av Matskogen på Landås, en folkets (og dyrenes) skoghage på kommunal eiendom i skråningen mot Ulriken. Jobber ellers med skoghager i mindre private hager og de to barnehagene, og med andre tiltak som på en eller annen måte kan redusere økologisk kollaps og artsutryddelse. Har grunnkurs i permakultur og utdannet innen miljø og naturressurser fra NMBU.
Foto av barn i Vadmyra Barnehage:Merica Porcic
Alle andre foto: Benedicte Brun
Plantekart: Benedicte Brun
Lydopptak i barnehagene: Benedicte Brun
Radio Luftballett Jingle: Hilde Annine Hasselberg